Hvis jeg bare hadde….

Hvis jeg bare hadde mer tid, hvis jeg bare hadde mer konsentrasjon, hvis jeg bare ikke var så sliten, hadde jeg vært mere tilstede. Hvis det bare var mer snø, mindre snø da hadde jeg trent mer. Hvis bare møtene var mer effektive, mindre kjedelige…….. ja da….

Har du noen ganger fylt tankene dine med disse hvis bare? Jeg gjør det rett som det er. Og jeg vil faktisk ha utsagnet «hvis bare» i mitt vokabular. For jeg ser at det er viktig for å få frem muligheter og alternative løsninger. Det er viktig for å få frem kreativiteten og lekenhet. Samtidig er det viktig at jeg ikke stopper der. Likevel gjør jeg det.Og kanskje der ligger min akilleshæl. Jeg bruker hvis bare som en unnskyldning, jeg bruker hvis bare for å fortsette med noe som fungerer mindre bra.

Dette er jeg visstnok ikke alene om. NÃ¥r jeg arbeider rundt i bedrifter tenker jeg av og til: Her har vi noen smÃ¥ «Pilatuser». Billedlig sett toer de sine hender og sier: Vi er uten skyld, hvis vi bare hadde hatt mer spennende arbeidsoppgaver, ja da hadde vi ogsÃ¥ vist mer entusiasme. Hvis vi bare hadde fÃ¥tt agenda til møte, ja da hadde vi vært mer delaktige. Møteplanen kommer, nye arbeidsoppgaver ligger rett foran nesen pÃ¥ dem.
Hva skjer? Ofte ingenting annet enn nye «hvis bare»

Bestefar sa ofte: ««Hvis jeg bare hadde» har aldri ført noen mennesker til saligheten.»
Det er klokt sagt.
Noen «hvis bare» både kan vi og trenger vi å gjøre noe med. Gjør vi det? Vil vi virkelig, eller vil vi helst bare ha unnskyldningene?
Andre «hvis bare» vil aldri skje. Vi må leve med situasjonen slik den er. Kan vi bruke mindre krefter og energi på disse «hvis bare»?

Et visdomsord sier:
Ha mot til å endre det som trengs og kan endres.
Ha fred til å forsone deg med det du ikke kan gjøre noe med.
Ha forstand til å skille det ene fra det andre.

SÃ¥ var det dette med forstanden da!