Jeg liker å jobbe, jeg liker å ha mye på gang. Og jeg er ikke redd for å brette opp ermene og skikkelig stå på. Mitt dilemma er at jeg kan bli for på. Jeg blir skikkelig oppslukt og drevet av alle mine aktiviteter.. Jeg glemmer rett som det er at jeg er et menneske med behov både for hvile og mat. Det er lett en del ganger å ha kurs og holde foredrag om stressmestring. Jeg kan virkelig mye om det. Og det er bra. Samtidig blir det av og til litt langt mellom liv og lære. Noen som kjenner seg igjen?
Derfor er jeg så glad i dag.
Jeg var skikkelig sliten da fredagen kom etter en maraton uke på jobb med mye reising.og kurs alle dager. ”To do” listen både jobbmessig og privat var blitt temmelig stor, mailboksen formelig svulmet. . Ok, endelig helg tenkte jeg og som den evige optimist jeg er, – nå har jeg mulighet for å komme noe à jour i forhold til denne ”to do” listen. .En kjapp dusj, så våkner jeg nok til.
På vei inn i dusjen slo et sitat fra en katolsk pater inn i meg som en kalddusj: ”Du kan enten holde hviledagen hellig en dag i uken eller du kan ta dem på løpende bånd på sykehuset. ”
Sitat-kalddusjen hjalp, det er heldigvis ikke alltid så mye som skal til før jeg får sortert litt og forstår at det handler om å gå fra lære til liv.
Vi har alle forskjellige terskler for press, og livene våre er i bevegelse. Noen ganger tåler vi mye, andre ganger mindre. Vi kan til og med bygge opp våre stressmuskler slik at vi tåler mer. Det er kjempespennende. Samtidig er det utrolig viktig å skjønne at vi ikke er overmennesker. For å være skikkelig pålogget, trenger vi engang iblant også å tillate oss å være skikkelig avlogget. For å være kreative trenger vi rekreasjon. Effektivitet uten slack blir ofte ineffektivitet. Hvorfor det? Fordi vi lar hjernen hele tiden jobbe på høytens nivå. Da kan vi lett miste vårt optimale ytelsesnivå. For å være der trenger vi balanse mellom høytens tid og lavtens tid . Det er noe med å gi oss selv handlingsrom for å lade batteriet. Jeg tror det er Finn Skårderud som så klokt har påminnet oss om at veggen mellom jobb o g hjem i dagens samfunn er temmelig perforert. Vi er kunnskapsmennesker, prosjekter, dilemma, mulige løsninger kverner rundt i hodene våre – døgnet rundt. Dette øker presset. Og derfor er ”slapp av” blitt kjempeviktig, det er like viktig som ”skynd deg – stå på”. Uten ”slapp av” slacken mister vi vårt optimale ytelsesnivå. Det blir vanskelig å skille hastesaker fra viktige saker, saker tar lengre tid, kreativiteten stivner, atferden endrer seg ofte i negativ retning,. Vi blir dessverre ikke beste kvalitet på utgaven av oss selv verken i forhold til andre mennesker , oss selv eller oppgavene.
Hvor mye press tåler du? Og når blir press negativt stress.? Selvledelse er kjempeviktig. Du kan gjerne utsette deg selv for press. For det meste tenker jeg at de fleste av oss har godt av mental kondisjonstrening slik at våre mentale muskler ikke dovner bort.
Samtidig er det dette med å gi seg selv slack til å være avlogget også.
Derfor er jeg glad i skrivende stund. Nå er jeg virkelig glad, pålogget og effektiv.. Jeg ga meg i helgen slack til å være avlogget en god del mer tid enn tiden en rask dusj tar.
100 % enig! Dette er viktig Erica! Vi må stelle godt med oss selv. Finne balansen…
Ja, viktig og avgjørende for gode valg tenker jeg
Du skriver right to the point Erica og takk for gode ord som jeg skal ta frem igjen og igjen i en stresset hverdag. I dag var min slacke dag og for en glede å være ut i naturen i strålende sol – en skikkelig luksus opplevelse hvor jeg husket å puste med magen :-)
Det enkle er ofte det vanskeligste, ikke sant? Å ta vare på seg selv – finne riktig balanse:)
Så sant, så sant. Bare så vanskelig noen ganger. Når jeg går i gang med noe, f.eks oppussing av stua… så er det bare å stå på til prosjektet er i mål. Har jobbet så si dag og natt, i tillegg til hverdagen ellers, og kjenner nå at jeg kanskje skulle brukt en uke ekstra i stedet.. blir så gjennom sliten av å drive rovdrift på egen kropp..
Du er inne på noe viktig der. Å bruke litt lengre tid kan av og til være det lille pusterommet som skal til for å unngå rovdrift…..
Kjære Erica!
Ja, du traff hodet på spikeren ! Veldig vanskelig å ikke kjenne seg igjen i denne!
Takk for at du deler og minner oss på å stoppe opp og bare leve ;)
Flott blogg – gleder meg til fortsettelsen;)
Takk for at du likte mitt lille memento:)
Hei Erica!
Jeg visste ikke at du hadde blogg før jeg så det på facebook. Veldig gøy å lese alt du skriver, du er så flink!! :)
Stor klem fra Helga
Så gøy at du leser bloggen, og supert at du liker det jeg skriver:)