Tid til å høre ditt hjerte slå

Lenge før de tre vise menn begynte å smøre matpakkene for den lange reisen, har vi kanskje brukt opp julen her på berget? Når kvelden kommer om noen timer er mye av byens julepynt vissenbrun. Engler har dalt ned i skjul så lenge at de kan bemanne et helt fallskjermkompani. Rudolfs nese er for lengst blånet, og bjelleklang, bjelleklang borer i skallen som drypptortur. Halvparten av det norske folk har spist høytidsmåltidet på julebord etter julebord og regner bare fiskepudding som mat heretter….

Er det slik her blant oss at når julen omsider inntreffer er den over?

Jeg vil si – en god jul til deg, de du omgås, de du er glad i. Med god jul mener jeg tid til å leve litt med hverandre. Tid til et venneord, til varme, vennlighet og raushet. Vi trenger det alle mer enn noen gang. Små som stor, gamle og unge. Et lite ord som er:
”- så lite at et hjerte kan lukke seg om det, så stort at hav og fjell blir som intet.”

Da kan det også hende at de Østerlandske vise som kom klakkende forbi på sine huskende kameler i leting etter noe fint i verden, kunne stoppe opp: ” Hei stjernemenn, her stanser vi en stund og tar en kaffekopp til nistematen. Her inne er det i hvert fall noe som ligner, her er fremdeles jul”

EN SLIK GOD JUL ØNSKER JEG DERE ALLE.